KIFFA
ForberedelserPosted by symbolon Fri, January 30, 2009 14:45:58Vi bunkret opp med Coca-Cola 09.00, fylte tanken full og satte i vei langs "route de l'espoir - håpets vei". Det viste seg at det nok er ment som håpet om ikke å kjøre på noe eller noen, det er 560 tørre kilometer med en jevn strøm av kadaver av alle slag, kameler, kyr, geiter, esler, hunder, og en del ting det ikke går an å se hva er - heldigvis ingen mennesker. Mange av disse dyrene er nok veldig deprimerte i den støvete varmen, de står gjerne klar bak en busk i veikanten og venter, så bykser de ut i veien rett foran en bil. En strekning på et par hundre meter talte vi 14 døde kyr!
Veien gikk stort sett rett frem men bølget som en berg og dalbane, og det er umulig å hvite hva som foregår like over haugen, som oftest er det der to lastebilr passerer hverandre, eller en flokk kameler tasser over til en annen tørr akasiebusk som ser fristende ut.
Kveldens stoppested Kiffa er en støvete liten by, vi campet på en slags Caravanserai, eller kanskje heller en kraal, "Les Phare du Desert" for den som noengang kjører forbi - der kan man altså campe, her møtte vi igjen alle deltagerene i "racing" kategorien, blandt annet de norske team. Disse kom selvsagt inn flere timer etter oss, hvorfor de kjører så sakte og i mørke forstår ikke vi. Prøv å dra landcruiseren opp i andregear var vårt forsiktige tips. Hans Petter dro igjen til med liflig baconduft, noe som fristet mange av dem rundt oss. Vi holdt hus ved siden av "tyne to timbuktu" - en gjeng branmenn fra Newcastle, de fikk smake litt på vårt medbrakte Birra Moretti og akevitt, Symbolon bilen er som kjent alltid lastet med essensiell proviant.
Etter mørkets frembrudd ble det god stemning, vi fikk vist skamfulle engelskmenn at to nordmenn kan mange flere engelske sanger enn engelskmenn! Etter en tid dukket den obligatoriske tyskeren opp, han var redd for ikke å få sove, så for å vise storsinn krøp vi inn i teltene. Vi fikk stemplet passene om kvelden, så vi skulle komme i gang tidlig neste dag.
Uheldigvis så er hele Mauritana en nasjon med tiggere. Det er ikke mat de vil ha, det er en 'petit cadeau' (en liten gave) de alle gnåler om. Denne uskikken gjennomsyrer hele landet, det blir irriterende etter en stund. Barna kan naturligvis ikke hjelpe for at det har blitt slik; de har sett på 'onkel politi' en toller med bart eller enhver person i uniform som gauler etter gaver fra morgen til kveld. Dette er noe alle barn & unge merker seg, de tror sikkert at dette er normal oppførsel. Men det burde det ikke være! Sikkert unødig å nevne, men vi har selvfølgelig ikke gitt en eneste gave til noen av disse statsansatte myndighetspersoner. Ingen gaver til menn med bart, no, pas du cadeau pour vous.
- Comments(2)http://b4.symbolon.no/#post41
